Reisebrev fra Genève – Arms Trade Treaty (ATT)
Vår koordinator i Norges Fredslag, Kristina, har vært i Genève i forbindelse med CSP12 Arms Trade Treaty (ATT) – møtene på vegne av Norges Fredslag. Her er et reisebrev fra hennes opplevelser:
I forrige uke fikk jeg delta på arbeidsgruppe-møtene knyttet til Arms Trade Treaty (ATT) på vegne av Norges Fredslag. Det har vært både lærerikt, inspirerende, og absolutt tankevekkende.
Fra et faglig perspektiv har møtene gitt et tydelig bilde av hvor komplekst arbeidet med våpenkontroll er i praksis, selv med en ratifisert internasjonal avtale. Diskusjonene tok særlig utgangspunkt i artiklene 6 og 7 i ATT, som omhandler forbud og risikovurderinger knyttet til våpeneksport. Det ble blant annet diskutert hvordan stater vurderer risiko for at våpen kan bli brukt til brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett, inkludert kjønnsbasert vold.
For meg var det særlig interessant å se hvordan stater vektlegger ulike typer informasjon, og hvordan politiske, sikkerhetsmessige og nasjonale juridiske hensyn balanseres i slike vurderinger. Videre handlet diskusjonene om hvordan eksportbeslutninger følges opp over tid, og i hvilken grad ny informasjon faktisk fører til revurdering av tidligere godkjente tillatelser. Det ble også løftet frem utfordringer knyttet til re-eksport, omdirigering og komplekse globale verdikjeder.
Det var absolutt noe unikt å sitte i et så høytidelig møterom i Genève, omgitt av diplomater, organisasjoner og representanter fra hele verden, og samtidig vite at det som diskuteres der, faktisk har konsekvenser langt utenfor rommet. Det var særlig en spesiell opplevelse å erfare at også vi, en fredsorganisasjon fra Norge, kan bidra med kunnskap, perspektiver og påvirkning i slike internasjonale prosesser. Arbeidet med våpenkontroll og ansvarlige rammer for våpenhandel er en sentral del av arbeidet for å forebygge konflikt og beskytte sivile. I en tid preget av uro og økende sikkerhetspolitiske spenninger, oppleves disse diskusjonene kanskje viktigere enn noen gang.
Et gjennomgående tema var likevel dette: Én ting er å komme til enighet om gode regler og rammeverk, en annen ting er å få implementert dem og gjøre dem gjennomførbare i lengden. Dette ble en gjentakende utfordring.
Flere land pekte på hvor vanskelig det er å vurdere risiko i praksis, særlig når informasjon er begrenset eller situasjoner endrer seg raskt. Samtidig ble det tydelig hvor viktig transparens, rapportering og erfaringsutveksling er for å skape tillit og ansvarlighet mellom stater i en slik tematikk.
Det som også gjorde stort inntrykk på meg, var rollen til sivilsamfunnet. I Genève opplevde jeg et helt annet spillerom og mulighet for aktiv påvirkning for sivilsamfunns- og fredsorganisasjoner enn det vi ofte ser i Norge. Her blir sivilsamfunn og fredsbevegelser ikke bare anerkjent som en viktig aktør, men også aktivt inkludert i politiske diskusjonene. Våre perspektiver etterspørres, og det er en tydelig forståelse for at arbeidet med våpenkontroll ikke kan gjøres av stater alene.
Det var både motiverende og litt tankevekkende. For Norges Fredslag betyr dette noe viktig:
Arbeidet vi gjør, nytter!
Det var flere aktører som uttrykte interesse for vårt perspektiv og vår rolle i Norge. Det var svært givende og motiverende å snakke med flere delegasjoner, både statlige og ikke-statlige aktører, å utveksle erfaringer, refleksjoner og føle på at man var en aktiv og relevant deltaker i arbeidsgruppen. Det ga en viktig påminnelse om at selv om sikkerhetspolitiske hensyn ofte kan dominere nasjonale diskusjoner, finnes det et reelt behov globalt for sivilsamfunnsaktører som løfter spørsmål om ansvar, transparens og konsekvenser av våpenhandel. Dette understreker også viktigheten av rollen Norges Fredslag spiller og betydningen av å videreføre og styrke dette arbeidet.
Gjennom oppholdet i Genève har jeg deltatt på flere side-events, blant annet i FN-bygningen, hvor vi gikk dypere inn i temaer som menneskerettigheter, rapportering og de konkrete konsekvensene av våpeneksport, særlig i tilfeller hvor risikovurderinger er mangelfulle. Disse samtalene gir et viktig bakteppe til de mer tekniske diskusjonene, og minner om hva dette egentlig handler om: mennesker.
Noe av det mest verdifulle har vært møtene med andre organisasjoner og aktører. Samtalene, både formelle og uformelle, gir nye perspektiver og åpner for samarbeid videre.
For meg har denne uken også vært en påminnelse til oss som organisasjon og til alle våre medlemmer og lokallag: Det arbeidet som gjøres lokalt og nasjonalt henger sammen med det som skjer internasjonalt. Og det betyr noe.
Jeg reiser hjem med en sterk faglig forståelse, nye kontakter, og en tydeligere opplevelse av at Norges Fredslag har en viktig rolle å spille også i disse internasjonale prosessene og for å skape en fredeligere verden.
